Alpakkaer, Panfløytemusikk og Inkaer. Dette er hva folk flest vet om Peru. Men landet er stort og har flere klimasoner enn hele Europa.
Hvordan vi kom in i landet
2016 var vi på en lang biltur gjennom hele det søramerikanske kontinentet. Da vi kom til Peru hadde vi allerede lagt Mellom-Amerika, Colombia og Equador bak oss. Vi kjørte en gammel men veldig fin Jeep Cherokee som hadde noen madrasser i bagasjerommet. Om været var fint så sov vi i telt.
Vi hadde det ganske travelt med å komme oss til hovedstaden siden vi skulle få besøk. Et vennepar fra Norge skulle bli med oss i noen uker for å utforske landet.
Forventninger, første inntrykk og følelser
Forventningene våre var preget av klisjeer: Lamaer og Alpakkaer, panfløytemusikk og Inkabyen Machu Picchu. Vårt første inntrykk av landet var desverre ganske laber. Vi ble stoppet av politiet hele tiden, som alltid fant på en eller annen feil på bilen, som vi måtte betale bod for. Pengene forsvant i lomma til politimannen. Da vi endelig kom til Lima, hovedstaden, var vi i en hektisk og kaotisk storby med gråe hus, som lå ved siden av en grå strand under en grå himmel. Det var først etter at vi forlot Lima sammen med vennene våre at Peru viste seg fra sin spennende side.
Beliggenhet og Klima
Som INDONESIA ligger også Peru rett sør for ekvatoren. Likevel er klimaet veldig forskjellig. Grunn til det er Andesfjellet. Med sine over 6.000 m høye fjelltopper er fjellkjeden mye viktigere for landets klima enn avstanden til ekvatoren.
I likhet med nabolandet Equador strekker Peru seg fra Amazonas-Regnskogen i Øst over snøkledde topper i Andesfjellet til ørkenen langs stillehavskysten i vest. Dette sørger for at man kan finne alle klimasoner på et veldig lite område. Vi finner tropisk regnskog, en temperert sone, som minner veldig og klimaet hjemme i Norge, arktisk klima med is og snø året rundt på de høyeste toppene og ved stillehavskysten en ørken som er like tørt, varmt og ugjestmild som Sahara-ørkenen.
Skurrile, morsomme og spennende ting
Aliens som maler i sanden?
I nærheten av byen Nazca ligger det en gåte i ørkensanden som er flere tusen år gammel og som vitenskapere krangler om den dag i dag, de so kalte ‘Nazca-linjene’. Det er gigantiske tegninger av dyr og mennesker og store rette linjer og geometriske figurer som kan minne om landebaner til fly. Figurene og linjene er fra noen hundre meter til flere kilometer store og flere tusen år gamle. Mest mystisk er to spørsmål: Hvordan ble de laget og hvorfor?
For å kunne se figurene må man opp i lufta. Vi tok et lite fly som tilbyr turer for å se på linjene. I omgivelsen er det ingen fjell e.l. som er høy nok til å kunne se dem. Men menneskene 2.000 år siden kunne da ikke fly, i hvert fall ikke etter hva vi vet i dag. Så om ikke de kunne se, hva de tegnet i ørkensanden, hvordan gjorde de det? Og selv om de fikk det til, til hvem gjorde de det siden de ikke kunne se dem likevel?
En teori som holder seg er at noen utenomjordiske vesener var med i bildet. De lange geometriske figurene var landebaner og fra romskipene deres var det faktisk mulig å se bildene.
Mumiekirkegård
Ikke langt fra Nazca ligger en kirkegård som ikke har vært brukt til dette formål på flere tusen år. Noen meter under sanden ligger anntageligvis mellom 3.000 og 4.000 mumier. Kirkegården er fra en tid lenge før Inka tiden og mumiene var personer som prester eller andre personer med høy status i samfunnet.
På begynnelsen av 1900-tallet ble gravene, som var fylt med sølv og verdifulle gjenstander, funnet og plyndret. Mumiene ble behandlet ganske voldelig og respektløst og så kan man i dag se menneskeknokler som ligger strødd rund tomkring i omgivelsen.
I nyere tid ble det bygget et museum som åpnet sirka 20 av gravene. Det er både skurrilt men også veldig spennende å se hvordan hud og kjøtt har forsvunnet mens håret og klærne er fortsatt like fine.
Kultur og Religion
Da spanjolene kom til Peru på 1500 tallet var dagens Peru del av det mektige Inkariket, som hadde sentrumet sitt i Cuzco. Cuzco er fortsatt en stor og viktig by i området. I dag er det mange turister her som bruker byen som utgangspunkt til turer til den kjente Inkabyen Machu Picchu med sin dramatiske beliggenhet i Andesfjellet.
Vi har besøkt Machu Picchu og det er imponerende å se hva Inkaene har bygget her uten hjelp av jul eller tallje og trinse. Svære stein er satt sammen uten sement så presis, at det er både luft- og lystett.
Området er fortsatt bebodd. Ikke selve Machu Picchu, men i nabobyen «Aqua Caliente» bor det fortsatt folk som i likhet med mange andre Peruanere snakker Quechua, språket som også ble brukt av Inkaene.
Dagens Peru er katolsk. Både i Lima og i Cuzco ble vi vitner til store prossesjoner, som bærer på bårer med Jesus-statuer. Foran i toget går alltid en musikkgruppe, som ligner på et korps. Hele prosesjonen beveger seg i rytmen til denne musikken slik at det ser ut som en blanding av marsj og dans.
Noe jeg husker best fra Peru er musikken. I Europa tenker man med en gang panfløyte-grupper som spiller i gågata, men i den peruanske hverdagen hørte vi mest en musikk som heter Cumbia. Om man kommer inn til et gatekjøkken eller restaurant, så ville det alltid henge en TV-skjerm på veggen som viser live-videoer av store orkestre som står på en scene og spiller musikken.
Her er en liten smaksprøve:
Mat
Quinoa
​
Det som er poteten i Norge og risen i Kina er Quinoa i Peru og store deler av Andesfjella. Quinoa er en type korn som er tilpasset det røffe klimaet og næringsfattige jorda i fjellet samtidig som den inneholder masse protein og andre viktige næringsstoffer.
Quinoa har blitt ekstremt populært i Europa, noe som skaper problemer i Sør-Amerika. Det kan du lese mer om her.
Quy
​
Den mest kjente peruanske retten er ‘Quy’ eller ‘Marsvin’. Dyrene blir ikke holt som kjæledyr men rett og slett som mat, akkurat som kylling eller oppdrettslaks i Norge.
Smaken var helt grei og minnet Paul om kanin, som er ganske vanlig å spise i Tyskland. Mett blir man derimot ikke. Quy er en delikatesse som inneholder veldig myr bein og lite kjøtt. Heldigvis blir den servert med masse tilbehør.
Natur
​Vår tetteste kontakt med naturen hadde vi under en tur til Regnskogen mens vi bodde i Cuzco. Vi følte at vi var ganske nærme Amazonas men siden vi manglet vaksine mot noen tropesykdommer turte wi ikke å kjøre ditt med bil og bo i naturen over lengre tid. Isteden var vi turister i 4 dager, bodde i en lodge og deltok i det planlagte programmet.
Det kuleste vi så, var en ekte Anakonda. Denne opplevelsen kan du lese om her.
Noen flere møter med naturen i regnskogen kan du se i fotogalleriet
