Sørafrika
Hvordan vi først kom in i landet
Landet ligger langs den «safeste» de fleste jordomseilere følger, så vår originale plan var å runde Kapp det Gode Håp i begynnelsen av 2016. Etter hvert som vi endret både rute og tidsrom for jordomseilinga vår, hadde vi for lengst slettet det fra besøkslista. MEN: koronapandemien kom og snudde opp-ned på reiseplanene, og våren 2020 ble Sør-Afrika (som eneste afrikanske nasjon) nest-siste destinasjon på jordomseilingsruta. En sen lørdagskveld våren 2021 stevnet vi inn i havna i Richards Bay på østkysten av det fargerike landet.
Forventninger, første inntrykk og følelser
Vi liker ikke å si at vi var litt skeptiske, men det er fakta – de fleste historier vi hadde hørt fra Sør-Afrika hadde en kriminell undertone og skildret kidnapping, car-hijacking og slikt. Derimot håpet vi at vi atter en gang ville bli positivt overrasket over et «farlig land». Til tross for at det var sen lørdagskveld med pulserende diskomusikk på kaia, stod det noen for å ta oss imot da vi stevnet i havn. Natasha viste seg å være en arketype på sørafrikanere flest: gjestfri, hjelpsom, positiv og blid. Vi følte oss velkomne fra første stund.
Beliggenhet og Klima
Afrika assosieres gjerne med langstrakte savanner som bader i stekende sol og myldrer av ville dyr. I maimåned trekker det derimot mot vinter på den sørlige halvkule, med kjølige netter og varierende temperaturer på dagtid. Vi opplevede «norske sommerdager» månedsskiftet mai/juni, mens nettene var duggvåte og kalde. Store forskjeller mellom dag og natt – som utarter seg spesielt i ørkenen – skyldes kontinentalklimaet. I sommerhalvåret (oktober-april) kan man de fleste steder forvente temperaturer mellom 35° og 40°C.
Skurrile, morsomme og spennende ting
Stormer, havstrømmer, knølhvaler som leker med (les destruerer) skuta. Vi snakker om det beryktede Kapp det Gode Håp – for sjøfarende en milepel som kvalifiserer til en arketypisk tatovering. Vi var svært spente på etappen rundt sørspissen av Afrika, selv om vi hadde dobbeltsjekket at ingen kraftige lavtrykk lurte rundt hjørnet. Pussig nok merket vi at temperaturen i vannet sank betydelig straks vi var over på vestsiden, hvor albatrosser med vingespenn på størrelse med parasoller kretset rundt oss. Men: Hvordan hadde det seg at vi hadde rundet sydspissen, men likevel ikke hadde passert Kapp det Gode Håp?! Det berømte kappet ligger nemlig ikke lengst sør slik mange tror, men på sørvestkysten av kontinentet. Vi kjente oss ørlite grann lurt, det er nemlig Kapp Agulhas som er det sørligste punktet. Det skulle ta oss enda en dagsseilas å nå Cape Town i ly av Cape of Good Hope, som med fallvinder og 16 sekundmeters vind kvitterte på våre skrekk/frydblandede forventninger.
Kultur og Religion
Blant Zulubefolkningen (urbefolkning/største majoritet) er kulturelle og religiøse skikker en stor del av hverdagen. Polygami (flerkoneri), voodoo og heksekunst er langt fra ekstraordinære fenomener i Sør-Afrika, og vi ble kjent med den spennende Zulukulturen via vår venninne Zamah McLaw. De fleste Zuluer har et kristent livssyn med sine tradisjonelle, religiøse skikker inkorporert. Moren til Zamah bor sammen med hennes far, men dette er bare tilfeldig. Han har flere andre koner som han stadig besøker, noe som er helt vanlig og høyst akseptert.
Uavhengig av religion, etnisitet og hudfarge ble det klart for oss at den største gudeskikkelsen i moderne tid interessant nok er Nelson Mandela. Bevisst eller ubevisst var uttrykket «Mandela is watching you» en parol man gjerne fulgte for å handle mest mulig etisk og normativt «riktig». Mer trenger vi neppe si om hans enestående ettermæle.
Mat
Mens vi her i Norge har fått en bølge av lettprodukter merket med «lite», «30% mindre fett» etc. i butikkhyllene, brukes i Sør-Afrika gjerne motsatt taktikk. Merkelappen på brieosten vi kjøpte var «More fat» (!) Dette er folk som liker å kose seg, og å fråtse i kjøtt, ost og proteinrik mat. Sørafrikanere har sitt eget begrep for barbeque; braai, og det grilles til den store gullmedaljen. Gjerne med en durabelig T-bone steak, antilope eller struts på menyen. Biltong selges hektovis og kan regnes som landets «nasjonal-godteri». Det er tørket biff i biter som saltes og krydres etter ønske.
Milljø
I Sør-Afrika, spesielt området rundt Cape Town, er de svært flinke til å spare både strøm og vann. Alle har vel hørt om Earth Hour, og her gjøres ukentlig, ofte daglig, noe lignende. Det er t.o.m. «schedules» for når strømmen på offentlige åpne-/lukkebruer, lyktestolper etc. blir borte for en times tid. Vi måtte f.eks. pent vente med å passere siste bru fram til marinaen til morgenen etter ankomst. Dessverre bunner det ikke i et miljøspørsmål, men tidligere – massiv – sløsing av energiressurser. Nå er det ikke nok til alle til enhver tid, og løsningen i millionbyen måtte innføre load-shedding hours.
Bevisstheten rundt miljø og klima var imidlertid merkbar blant mange vi møtte på vår vei. De var opptatt av at dyrelivet ivaretas, og at miljøproblemer tas på alvor. Vi tok det som et godt tegn at gjestene på foredraget vårt applauderte da vi belyste/etterlyste en felles, global innsats for miljøet. Dette har aldri skjedd oss før. Kanskje er det økt awareness nettopp fordi store deler av landet virker ganske «vilt» og menneskene lever tettere på naturen. En flodehest som hadde forvillet seg inn i sentrum var slettes ikke noe ukjent fenomen, og vi hadde ikke vært i havn mange dagene før det forekom.
Natur
Langstrakte savanner som huser løver, elefanter, hyener og andre ville dyr var det typiske bildet vi hadde av Afrika før ankomst. Dette stemmer i visse geografiske områder, men innenfor rammen av nasjonalparker eller reservater. Dyrelivet i Sør-Afrika er truet pga. ulovlig jakt på blant annet neshorn, som blir solgt videre til Kina for skyhøye priser. Rett og slett fordi en kult lever i troen om at det ettertraktede hornet skal være mannens afrodisium. «Treasure hunting» er derimot en lovlig, men svært omdiskutert regulering av villdyrbestanden.
Langs vestkysten av landet blir landskapet mer dramatisk, noe fjellformasjonene som omringer Cape Town er et prakteksempel på.
Folk vi møtte
Natasha – vår fenomenale velkomstkomité fra yacht klubben – satte oss i kontakt med Andrew. Han er på vår alder og en dyktig fotograf og wildlife-guide, noe vi fikk erfare da han guidet oss rundt i Royal Rhino Nasjonalpark blant sebra, vortesvin, giraffer og andre firbeinte ikoner. Senere var det hans tur til å bli med oss på tur, og han ble trofast mannskap på seilasen mellom Richards Bay og Cape Town, hvor ingen fugl kunne passere oss inkognito. Andrew kjente hver eneste art. Om bord hadde vi også Zulu-jenta Zamah McLaw, et levende fyrverkeri av fargerike historier og ritualer. Hun åpnet seilasen med en offerbønn til havguden, for at vi alle skulle være i trygge hender. Samtidig eide hun et reisebyrå og var stylet fra topp til tå med fersk manikyr og de hotteste klærne. Det var dette blikket inn i to – tilsynelatende kolliderende – verdener som var så fascinerende.
Både Zamah og Andrew hadde engelsk som (ett av) sine førstespråk, og mens Zamah sjonglerte mellom zulu og engelsk i hverdagen, var Andrew også dreven på afrikaans.
I Cape Town møtte vi helt tilfeldig en god venn av Jarle Andhøy, som kunne fortelle at han hadde besøkt Berserk-kapteinen hjemme i Norge. Bakgrunnshistorien var at den nye Berserk-båten hadde ligget i marinaen hvor vår nye bekjente, Josh, jobbet.
Oppsummering: Hva sitter vi igjen med?
Myter om et hyperkriminelt samfunn er for lengst glemt, og vi har tatt med oss alle unike møter med hyggelige, imøtekommende mennesker så vel som eksotiske dyr i bagasjen. Antiloper som beiter i hagen utenfor bungalowen vår, løver på skumringstokt og neshorn uten horn («for sitt eget beste») er syn vi sent vil glemme.
Samtidig har vi via våre venner Andrew og Zamah, som mønstret på hos oss med forskjellig etnisk bakgrunn og hudfarge, fått et dypt innblikk i etterdønningene etter apartheid i dagens samfunn. De deler synet på at det var mye som kunne vært løst på en mindre drastisk måte under overgangen fra segregering til et fritt samfunn. Deres aktuelle skildringer av korrupsjon, høy arbeidsledighet og «omvendt rasisme» gjorde inntrykk på oss.
Naturen, dyrelivet og landskapet leverte på sitt beste, uten framtredende og ødeleggende forurensning. En kameloeon på fanget, hval som vartet opp med fontene-forestilling rett foran baugen, hva mer kan man ønske seg? South-Afrika, we’ll meet again!