![beste orangene weltkarte-2[6592].png](https://static.wixstatic.com/media/4519ef_55126a1f27044791be0edbdf552946e0~mv2.png/v1/fill/w_379,h_185,al_c,q_85,usm_0.66_1.00_0.01,enc_auto/beste%20orangene%20weltkarte-2%5B6592%5D.png)
Land: Guatemala, Equador, Peru
Thema: Kultur
​
Når man reiser jorden rundt, opplever man ting, som man ellers bare kenner fra TV-en. I 2016 tok vi en pause fra båten og reiste på tvers av det latinamerikanske kontinentet, hvor vi flere ganger ble vitner til barnearbeid.
Det var veldig vanskelig å forholde seg til dette. Nå var vi ikke lenger utenforstående tilskuere via på TV-skjermen; vi var direkte involvert og dermed tvunget til å ta stilling og velge handlemåte. For deg som leser dette, virker det kanskje som et lett valg. Barn har en rett til utdanning og en trygg og bekymringsfri barndom. Barnearbeid bryter med FN's menneskerettigheter og kan umulig støttes, samme hvor mye man vrir og vrenger på det.
Dette er en selvfølge og vi skal ikke argumentere mot dette. Men dette er også veldig svart-hvitt og vi har lært en ting om denne verdenen vi lever i: den er ikke svart-hvitt.
Vårt første møte med barnearbeid var vi i Guatemala. Vi skulle besøke en norsk kamerat, som bodde i en liten landsby ved siden av innsjøen Lago Atitlán. Hit går det ingen veier og all trafikk foregår på sjøen. Deretter må varer eller bagasje bæres oppover de bratte bakkene, og nettopp denne bærejobben er det ofte barn som tar seg av. Da vi kom i land på brygga, bråstoppet fotballkampen ved stranda og barna kom kappløpende mot oss. Den som var først framme hadde størst sjanse for å tjene litt penger ved å bære bagasjen vår opp til bungalowen. Der stod vi, omringet av et titalls barn som tittet forhåpningsfulle på oss. Vi så rådville på hverandre. Hva skulle vi gjøre med situasjonen? Vi kunne umulig gi våre tunge sekker eller datavesker til barn som knapt veier mer enn bagasjen vår. Samtidig håpet de forventningsfulle blikkene på litt småpenger, og for oss var det umulig å se om de ønsket seg lommepenger til godteri eller om de skulle kjøpe mat til familien.
Vi bestemte oss for å takke nei for tilbudet, tok tak i tinga våre og satte kurs for den bratte stien oppover i lia. Konsekvensen var at vi satt igjen med en rar følelse av å ha skuffet barna. Selv om de hadde håpet å få napp ble de heldigvis ikke furtne, og løp av gårde igjen mens de skrattet og konsentrerte seg om fotballtaklinger.
Pauls skildringer fra Quito: Bildet av denne gutten med caps her har jeg tatt i smug med et teleobjektiv. Selv sitter jeg på en utekafé i Equadors hovedstad og nyter en cappuccino. Gutten prøver å overtale mannen til å la ham pusse skoene sine. Her er det tydelig at det handler om jobb, ikke lommepenger fra turister.
Jeg ser mange skopussere gående rundt på torget, og skremmende mange er svært unge. En gutt jeg legger spesielt merke til, ser du her på høyre side. Selv om han også går rundt med skopussesett, virker han storfornøyd med dagen og tilværelsen. Han strener rundt på rådhusplassen, nyter sola og har akkurat kjøpt seg en is på pinne. Min første tanke er at han slett ikke har det så ille. Men det viser kanskje heller hvor skremmende vanlig det er at barn må jobbe istedenfor å sitte på skolebenken? Istedenfor å kunne sikre seg en framtid som har mer å by på enn en is i sola. Kan hende jeg er feig, men akkurat i dette øyeblikket er jeg veldig glad for at jeg har på meg sandaler som ikke fysisk ikke lar seg pusse. Det redder meg fra valgets kvaler.
​
Det siste bildet viser en bensinstasjon et sted i Andesfjellet i Peru. Vi trengte desperat drivstoff og neste ordentlige bensinstasjon var rundt 200 km fra dette stedet. Da vi endelig spurte oss fram til noen som solgte bensin, var det to unge gutter som tok seg av jobben. Bensin hadde de stående i gangen i huset. I Norge har man ikke lov til å selge alkohol før man er 21 år gammel. Noen steder i verden selger man bensin og puster in giftige gasser fra barndommen av.
Vi har aldri vært i kontakt med eller sett barn som jobber mange timers arbeidsdager i fabrikker eller grover. Men vi har møtt mange barn, som ikke satt i skolen på dagtid. Isteden var de ute å prøvde å tjene penger på et eller annet hvis. Og vi fikk en følelse for hvor hverdagslig dette er i noen samfunn.
​
Til Ettertanke
Tenk at du er en turist som reiser rundt i Sør Amerika. En gutt kommer og spør om han kan være så snill og pusse skoene dine? Hva sier du til ham?
​
I Nordnorge jobber noen barn med å skjære torksetunger. Gutten på bilde no. 2 ser ut til å kose seg i sola med isen sin. Kanskje er han på skolen noen dager i uka. Kanskje noen form for barnearbeid er innafor? Hvor går grensen?