Høvdingen og demokratiet

Thema: Demokrati og medborgerskap

I 2017 har vi seilt over Stillehavet og kom til Vanuatu, et land som vi hadde drømt om lenge.

Vi hadde planlagt å bruke 3-4 uker for å utforske stillehavsnasjonen og så skulle vi seile videre til Sør-Øst-Asia.

Den første øya vi besøkte heter Tanna. Vi gledet oss skikkelig ti besøket fordi midt på øya står en aktiv vulkan som man kan klatre opp på. Lite visste vi om at vi skulle bli boende på øya i hele ni måneder og få muligheten til å besøke vulkanen så ofte vi vill.

I landsbyen hvor vi gikk i land for å besøke vulkanen fantes det en skole som nettopp hadde fått et splitter nytt datarom, som ble sponset av en forening i Australia. Siden menneskene i Landsbyen lever på en veldig tradisjonell måte, hadde de veldig lite erfaring med data, noen hadde aldri sett en datamaskin i sitt hele liv.

Sprørsmål:

Hva tror du, Paul og Linn Charlotte mener med «tradisjonell måte»? Hvordan ser du foran deg, at folk lever i denne landsbyen?

Vi ble altså boende i denne landsbyen og jobbet som datalærere på skolen. Vi fikk et eget lite hus rett ved siden av skolegården og beboerne av landsbyen forsynte oss med frukt og grønnsaker.

Vi føler oss veldig heldige for å ha hatt muligheten til å leve i et tradisjonelt melanesisk samfunn. De fleste av de sirka 200 menneskene lever i enkle hytter, som er bygd av bambus og enkle trestokker og -pinner. Folk legger seg på gulvet eller et enkelt klesplagg for å sove, maten lages på et bål ute eller i en liten hytte, som fungerer som kjøkken.

På dagen går de voksne til hagene sine, som ligger noen få kilometer unna landsbyen, for å jobbe og høste til dagens middag. Det er varmt og fint hele året rundt, så det kan plantes, sås og høstes hele tiden.

På ettermiddagen har folk fri. Enten så kan de bare ligge eller sitte under et tre og slappe av eller prate med hverandre. Ellers er folk veldig glad i å spille fotball og volleyball eller svømme om kapp i det varme vannet på stranda.

Vi følte oss litt som i en eventyrroman da vi mer og mer ble en del av samfunnet. Vi ble fort kjent med de aller fleste beboerne og de lærerne på skolen ble vi ekte venner med.

Læreren til 5. trinn var spesielt interessant siden han også var landsbyens høvding. Han hadde arvet posisjonen av sin far og er en stor autoritet i det lille samfunnet.

Vi opplevde Russel, som han heter, som en veldig ydmyk og snil person, som utstrålte ro og klokhet og det var lite tvil om at landsbyen både likte og respekterte ham. Som høvding har han det siste ordet hvis det oppstår konflikter og han kan f. eks. vie ektepar.

Sprørsmål:

Hvorfor tror du at Paul sitter på benken og Russel på bakken?

Mens vi oppholdt oss i landsbyen hørte vi at han tok hånd om noen ungdommer som ikke kunne fullføre skolen siden foreldrene ikke hadde råd til skolepenger. For at ikke guttene skulle havne i trøbbel, kjøpte Russel en liten fiskebåt. Nå kunne de dra ut å fiske og selge fisken sin til andre landsbyer i området.

En ettermiddag kom det en Pick Up inn i landsbyen og på lasteplanet satt noen mennesker fra en miljøorganisasjon fra Europa. De jobbet med å verne korallrev og ville snakke med landsbyen om deres rolle og bidrag til fredning av rev i området. Vi trudde først at dette ville være en typisk situasjon da de møter Russel for å ta forhandlingene med ham. Men neida, hele landsbyen var invitert.

Når det skjer ting som angår hele landsbyen, så er tradisjonen slik at alle samles under et stort tre, damene på den ene siden og mennene på den andre, og at saken blir presentert for hele denne forsamlingen. Nå har alle talerett som vil uttale seg om saken.

Vi vet ikke hvem som tar den siste beslutningen men det var tydelig at alle var opptatt av å høre hva organisasjonen hadde å si og det gikk mange timer med tale og diskusjoner.

En ettermiddag ble vi invitert hjem til Russel og hans kone Carolin. Da vi satt under et gedigent Banyantre, spiste mat og drakk fra grønne kokosnøtter, fortalte de om hvordan ekteskapet deres ble til.

Russel møtte Carolin, som også stammer fra Tanna, i hovedstaden Port Villa og forelsket seg ved første blikk. Dessverre var han ganske sjenert og turte ikke å snakke med henne. Isteden gikk han til faren sin, som den gang var høvding, og spurte om hjelp. Faren gikk så til familien til Caroline og sa, at sønnen hans hadde forelsket seg i datteren deres. Så ble familiene enige om at Russel og Carolin skal gifte seg og Caroline hadde så å si ikke noe å si i prosessen.

Selv om dette er et arrangert ekteskap er paret i dag lykkelig gift og har tre barn. Kanskje Russel burde bare spurt hun direkte da han forelsket seg?

Sprørsmål:

Hvordan tror du at folk har det i landsbyen på Tanna i Vanuatu? Forklar!