Høvdingen og demokratiet
mål og innhold
Målet med undervisningsøkten er at elevene blir kjent med, forstår og setter pris på demokratiske prinsipper som "maktfordeling", "Rettssikkerhet" og "Representasjonsprinsippet". I tillegg lærer elevene om politikkens oppgave som megler mellom motstridende interesser i samfunnet.
Dette skjer idet elevene blir kjent med et lite øysamfunn i , som vi i Amanda Sailing var en del av i ni måneder.
Landsbyen blir styrt av en høvding som har stor autoritet og arvet posisjonen av sin far.
Høvdingen er snil og ansvarsfull så befolkningen i den lille landsbyen har det veldig bra.
Ved bruk av to tankeeksperimenter finner elevene svakhetene i denne styreformen og lærer hvordan vårt demokratiske system tar høyde for svakhetene.
Tankeeksperiment a) Hva om høvdingen ikke er klok og snil?
Elevene finner ut at makt må kontrolleres for å forhindre matmissbruk.
Tankeeksperiment b) Hadde et slikt system fungert i dagens Norge?
Elevene finner ut at samfunnet i Norge er mer kompleks og menneskene er mer spesialiserte enn menneskene i landsbyen i Vanuatu. I tillegg er hjemme(lands)byen til elevene større Det medfører at det fines flere motstridende interesser i samfunnet, noe som krever et politisk system som er i stand til å håndtere komplekse interessekonflikter.
Struktur
1. Elevene blir kjent med Amanda Sailing
Amanda Sailing besøker skolen og holder foredrag eller holder et Webinar på storskjerm foran Klassen for å fortelle om sine eventyr og opplevelser på jordomseilingen. Slik får elevene et personlig forhold til Amanda Sailing under resten av undervisningsøkten.
2. Elevene blir kjent med landsbyen og høvdingen Russel
Elevene leser kildeteksten og ser på bildene. Elevene drømmer seg bort til landsbyen og undrer over hvordan det føles å leve der.
Elevene lager scenarier og rollespill rundt gitte problemstillinger
3. Elevene sammenligner landsbyen med sin egen nærkultur
Ved å sammenligne f. eks. en typisk hverdag reflekterer elevene over likheter og forskjeller mellom kulturen på Tanna og deres egen.
4. Elevene avdekker svakheter i Landsbyens politiske ordning
Elevene diskuterer og lager rollespill rundt fiktive konflikter i landsbyen. Løsningen av konfliktene oppfattes som problematisk.
5. Elevene lærer, hvordan disse svakheter blir møtt i det norske politiske systemet.
Ved å finne ut hvordan lignende konflikter og problemer ville bli løst her hjemme lærer elevene om og å sette pris på vår politiske struktur.
6. Elever lærer om forskjellen på politiske nivåer fra landsby til landsnivå
Ved å lære at også Vanuatu blir styrt av en regjering og et parlament, som lager og gjennomfører lovverk, lærer elevene at det finnes en forskjell på nivåene av politisk makt.
7. Kontroll, Resultatssikring
Elevene svarer i valgfritt form men utfyllende på følgende spørsmål:
"Folk i landsbyen i Vanuatu har det veldig fint. Synes du at deres politiske system kan være et alternativ til oss her hjemme? Begrunn svaret ditt!"
Forankring i verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Overordnet del)
1. Verdigrunnlag
1.1 Menneskeverdet
Menneskene i landsbyen blir introdusert som venner til Amanda Sailing. Dette presenterer dem automatisk som likeverdig selv om undervisningen er bygd på de kulturelle forskjellene mellom landsbyen og samfunnet i Norge. Dette blir forsterket gjennom Amanda Sailing sin posisjon som gjester i landsbyen.
1.2 Identitet og kulturelt mangfold
«Innsikt i vår […] kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. Elevene skal lære å kjenne de verdiene […] som bidrar til å samle menneskene i landet.»
Ved å sammenligne kulturen i landsbyen med vår egen får elevene et klarere bilde av sin egen kultur. Ved å avdekke demokratiske svakheter i måten landsbyen blir styrt på, lærer elevene om demokrati, valg, fordeling og begrensing av makt som viktige verdier i det norske samfunnet.
1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet
Elevene øver kritisk tenkning ved å avsløre potensielle urettferdigheter og muligheter for maktmisbruk i et tilsynelatende idyllisk samfunn. Ved å skille mellom systemet og livsvirkelighet (høvdingstyret vs. en konkret snil høvding) lærer elevene å abstrahere som er en viktig prosess, når «ny innsikt skal vokse fram» og «etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier […]».
Eks.: Teorien: «Samfunnet har det bra fordi høvdingen er snil» erstattes av «Samfunnet har det bra til tross for at det finnes mulighet for maktmisbruk av en høvding som har en totalitær stilling som ikke er legitimert gjennom samfunnet.»
En vitenskapelig tankemåte brukes når teorien om maktmisbruk blir brukt for å undersøke det (kommunale) norske politiske systemet.
1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang
Elevene blir inspirert og engasjert ved å bli kjent med et samfunn i en del av verden som er eksotisk og ukjent for de aller fleste. I tillegg skaper fortellingene til Amanda Sailing stort engasjement blant elevene. Av lang erfaring med skoleprosjekter vet vi, at utforskertrangen aktiveres og elevene ofte drømmer seg bort på sin egen jordomseiling.
Engasjement og skaperglede aktiveres dessuten ved jevn bytting av metoder og sosialformer. Utover dette kan elevene velge selv, hvordan de ønsker å besvare spørsmålet i oppsummeringsfasen av undervisningsøkten.
1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet
Foredraget til Amanda Sailing i Motivasjonsfasen har stort fokus på deres egne erfaringer med klima- og miljøproblemer som havplast eller tydelige bevis på klimaoppvarmingen. Dessuten er sterke naturopplevelser som storm på havet, møter med delfiner, ai og isbjørn eller klatreturer på aktive vulkaner en viktig del av foredraget. Slik bidrar foredraget til å «utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet […]».
1.6 Demokrati og medvirkning
Demokratiets verdier og prinsipper står i sentrum av undervisningsøkten. Ved å sikre at elevene får delta i avgjørelsen om metodevalg opplever elevene demokrati i praksis.
2. Prinsipper for læring, utvikling og danning
2.1 Sosial læring og utvikling
Ved bruk av rollespill og diskusjoner utfordres elevene til å samhandle og håndtere uenighet og konflikter. Elevene er nødt til å forholde seg til hverandres meninger og holdninger.
Ved å utvikle sannsynlige scenarier i landsbyen er elevene tvunget til å «sette seg inn i hva [folk i landsbyen] tenker, føler og erfarer».
2.2 Kompetanse i faget
Se tabellarisk leksjonsutkast
2.3 Grunnleggende ferdigheter:
Ved jevn bytting av metoder og sosialformer tar undervisningsøktet høyde for at de fem grunnleggende ferdigheter blir utviklet.
Lesing: Hovedinformasjonene om landsbyen leveres i tekstform
Skriving: Elevene svarer skriftlig på spørsmål og må lage notater når de organiserer og reflekterer gruppearbeid osv.
Regning: Elevene trenger en forståelse av størrelsen og kompleksiteten av forskjellig samfunn. Dette innebærer kunnskap i mengder og stokastikk
Muntlige ferdigheter: Ved å diskutere og presentere resultater fra arbeidsoppgaver øves muntlige ferdigheter.
Digitale ferdigheter: Ved bruk av langtvekkistan.com som digitalt undervisningsverktøy
2.4 Å lære å lære
Ved å analysere sitt eget nærområde på muligheter for maktmisbruk lærer elevene å analysere også andre samfunn eller sosiale settinger ved senere anledninger.
Ved å presentere resultater fra egen læring, undring og refleksjon får elevene mulighet for feedback for sin egen utvikling fra både læreren og klassen.
2.5 Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
Ved å lære om prinsippene til demokratiet og ved å sammenligne landsbyens styreform og styreformen her hjemme.
Bærekraftig utvikling
Gjennom fokus på miljø, natur og klima under motivasjonsforedraget fra Amanda Sailing
Forslag til videre undervisning
Utviklings-begrepet:
Vanuatu som U-land, likheter med landsbyen og skandinaviske samfunn i viking-tiden. Er en teknologisk og sosial utvikling en naturlov? Hvordan ser landsbyen ut om 200 år?