Mandarinfisk, ville apekatter, muslimske festligheter og bubble tea. Etter å ha sagt adjø til tropesol, korallrev og blide indonesere, kom vi hjem til begynnende vinter i nord. Nydelig. Med oss i bagasjen hadde vi varige vennskapsbånd og fargefulle minner, men også mange inntrykk av langt mindre hyggelig art. Indonesia hadde tatt oss på senga, hva engangsplast og forsøpling angår. Visst var vi forberedt på at det kom til å være drøyt… Men at det var så gæli – det hadde vi ikke drømt om. Det sier vel litt at vi gjennom øyriket fikk mer plast på kroken enn fisk. Heldigvis var det godt å se at dugnadsviljen blomstret på flere av øyene. Mange møtte opp til beach clean up, og spesielt på Verdens strandryddedag var store som små i ilden. I landet, som består av ikke mindre enn 16.000 øyer er det ikke langt mellom mange naturperlene, og undervannslivet er helt hinsides. Her finnes flere arter enn noe annet sted på jorda, Karibien kan ikke en gang måle seg mot ‘’mantis shrimp’’ og mandarinfiskens eksklusive territorium.
‘’Amanda-Trabanthea’’ ble parkert i et verft i Lombok, naboøya til Bali, og vel hjemme var det klart for ny Norgesturné. Før vi forlot Østlandet var det duket for stemningsfylt arrangement på Frammuseet, med selveste ‘’Gjøa’’ som bakgrunnskulisse. Vår historie om kappløpet mot is og storm i sitt rette, polarhistoriske element bød på en minnerik kveld vi sent vil glemme. Takk, KNS!
Flere nye destinasjoner stod også på ruteplanen, og vi gledet oss minst like mye til gjensyn med både folkehøgskoler og venner rundt om i det ganske land.. Denne gang var vi skikkelig utrustet – vi hadde skaffet oss takkoffert, og stappa den full med nødvendig campingutstyr. Vi skulle jo på tur, så hvorfor ikke bruke villmarka som overnattingssted i ny og ned 😊 Første natta ute gikk vi en forfriskende vinternatt i møte da gradestokken krøp ned til -7º inne i teltet. Litt småkaldt, ja!
Startskuddet gikk i Kristiansand i Sør og fortsatte til Tromsø i nord. Fram til våren er vi så heldige å ha blitt invitert til tretti folkehøgskoler. Vi møter så mye flott ungdom på vår vei som står på terskelen til voksenlivet og har masse potensiale og pågangsmot, og ofte egne meninger og all verdens rare eller fornuftige spørsmål. Ikke minst har det vært inspirerende å se konkurranseinstinktet kicke inn i NM i klima.
Vi gleder oss til resten av turen!