Spydeberg stasjon, 12.12 kl. 22.22:
Lokføreren pynter ikke på sannheten: «Vi har fått melding om at det er en mann som ønsker å avslutte livet sitt. Politiet er på stedet og forsøker å håndtere situasjonen etter beste evne.»
Gårsdagens scenario fikk lussekatter og akvavit til å plutselig spille en bagatellisk rolle i den ellers så travle julestria. Planen var å legge ut hyggelige julemotiver på våre sosiale medier i adventstida, men denne uka ble et unntak. Dette er det korteste samfunnsskildrende blogginnlegget fra oss gjennom de siste seks årene. - Samtidig det mest relevante for hverdagen her oppe i det kalde nord, som vi nå innhentes av etter mange julefeiringer under fjerne himmelstrøk.
Kun to stopp gjenstår før vi kommer til endestasjonen. Likevel innstilles toget, og kort tid etter må alle passasjerer ut på perrongen. Det skal komme «buss for tog», men vi får beskjed om at det kommer til å ta TID. 49 personer krysser skinnene og steller seg på den småglatte parkeringsplassen denne sene vinterkvelden. Ingen vet hva som skjer med den suicidale mannen i Askim, alt vi vet er at hele togstasjon i nabokommunen er stengt.
Vi venter… heldigvis tar det ikke så langt tid som fryktet – klokken 23.00 er bussene på plass, og det kommer utålmodig fra den ene minibussjåføren: «Vi har flere eldre her, de må jeg prioritere først. Noen må vente, vær så snill». Han titter på en dame som svarer med noen – for oss andre vanskelig å tyde – slaviske gloser, før hun litt motvillig står opp og samtidig unnskylder seg.
Det er langt fra plass til alle på perrongen.
I løpet av den foregående halvtimen har syv personbiler og én varebil vært innom togstasjonen for å hente hjem familie eller naboer.
Regnestykke: Hvor mange står igjen på perrongen kl. 23 denne førjulskvelden?
Nei, ikke ca. halvparten. 37 personer. Ikke en eneste av sjåføren har spurt om det er noen som skal samme vei. Noen som virkelig kunne trengt skyss fordi de skal hjem til barna sine, fryser eller er dårlige til beins. Selv om 7/8 sjåfører ikke aner hvor lenge resten av de tilbakelatte kommer til å stå der.
Hvis Bane NOR eller VY hadde opprettet en Facebook-gruppe for folk som stod der, er jeg sikker på at terskelen for å spørre hadde vært vesentlig lavere.
Córdoba Stasjon - Argentina - Mai 2016:
Vi venter på toget til Buenos Aires. En heidundrende reise gjennom Sør-Amerika nærmer seg slutten. For en uke siden solgte vi bilen, og i går hadde vi satset på å haike hele strekningen fra Salta til Córdoba. Men ville vi få skyss?!
Visst hadde vi vært en smule bekymret for å ikke rekke toget, men gjett om vi gjorde. Nå er vi mer bekymret over å ha lagt på oss! Etter bare ti minutter fikk vi sitte på med en hyggelig kar, som stoppet og kjøpte kaffe og iskakao til oss. Det skulle vel egentlig vært omvendt? De neste fem timene tilbrakte vi sammen med duoen mor og sønn på tur, som på slutten av turen insisterte på å ta oss med på restaurant. Og disse godhjertede argentinerne var slettes ikke noen unntak, de var regelen selv.
Da vi en halv uke senere skulle fly hjem fra Paraguay, bodde vi et par netter hos kjempetrivelige Jorge. Ikke bare var han svært glad i landet sitt, han elsket å vise det fram. Ville gjerne se mer av verden, og da også besøke Norge en gang. Vi snakket om livet, om eksen hans som opprinnelig var tysk, om framtidsplaner, giftermål. Han spurte om vi tenkte å gifte oss, og ja – vi var jo allerede forlovet, så en vakker dag… Så kanskje han kunne komme i bryllupet vårt? «Å jaaa, da har jeg en grunn til å komme til Norge!» jublet han.
Vi hadde knapt kjent hverandre i to dager. Men hva så? Det vil ikke dermed si at han kan være en potensiell ransmann, morder eller kidnapper for den saks skyld. Var det likevel å gå over streken?
Vi synes ikke det. I vår verden er han Innocent until proven guilty. Fordi verden ikke er så farlig som vi blir påvirket til å tro. Vi har pleid å si at «Verden er vakker, la oss ta vare på den». Det har blitt viktigere enn noen gang, og det gjelder ikke bare naturen rundt oss, men også relasjoner. Etter seks år på jordomseiling har vi nå endret filosofien vår en smule, og avslutter Luciadagens anekdote med nettopp dette statement’et.
Verden er vakker, vi har sett den.
⸺ Vi håper inderlig at mannen fortsatt lever.
⚓️ Julehilsen fra S/Y "Amanda"-crewet ⚓️
Kilde Foto, kronologisk rekkefølge: Shutterstock.com | Amanda Sailing